Spørsmål og svar

Vi døper ikke bare voksne mennesker, men vi døper først og fremst troende. Vi døper mennesker som har kommet til tro, og det kan være mennesker fra de fleste aldersgrupper. Vi mener at dåp er et valg det enkelte menneske må ta ut fra sin tro. Vi tror ikke at dåpen gir deg et evig liv, men at et evig liv kun kan oppnås ved din tro på Jesus Kristus. Vi praktiserer dåpen slik som den første menighet gjorde det, nemlig ved full neddykkelse i vann. Dette som et symbol på at det tidligere livet blir begravd. Derfor døper vi også mennesker til Kristus, og ikke i Kristus.

Vi har ingen spesielle eller egne skrifter/læresetninger, utenom bibelen. Vi tror bibelen er Guds ufeilbare ord, og vår lære kommer fra den.

Vi har ingen regler utenom det som forventes av enhver kristen. Det er at vedkommende følger bibelens etikk og moral, og gjør bibelen til sin retningsviser for livet.

Alle mennesker som tror på Jesus Kristus kan bli medlem i menigheten. Vi ser det som en fordel at vedkommende er kjent med menighetens visjon og trosgrunnlag, og dermed deler vår teologiske overbevisning. Dette er noe vi gjør alle eventuelle medlemmer oppmerksom på.

Det koster ingenting å bli medlem, og heller ikke å være medlem. Vi baserer menighetens økonomi på frivillige gaver, og håper de fleste kan bidra med igjennom det.

En sekt er et samfunn som har i sin lære et krav til egne gjerninger hos de mennesker og medlemmer som tilhører der. Dette for å kunne oppleve Guds nåde og liv, og dermed være til Guds behag. Vi stiller ingen krav til noen, fordi det overlater vi til Gud. Bibelen for oss åpenbarer ingen egen vei eller gjerning til frelse eller helliggjørelse. Guds liv er nåde, og nåde over nåde.

Ut fra definisjonen av sektisme så er ikke pinsevennene en sekt. Vi er derimot en fullstendig åpen menighet, og våre møter er åpne for alle mennesker. Vi er registrert som et eget trossamfunn, og dette fører til at alle kan ha innsyn i våre vedtekter, trosgrunnlag og økonomi.

Vi praktiserer tungetale slik som bibelen forteller oss det. Derfor er tungetale først og fremst et bønnespråk for den enkelte. Vi praktiserer også tungetale i menigheten, men er opptatt av orden og ryddighet. Tungetale er et bønnespråk der du kommuniserer med Gud, og der du selv nødvendigvis ikke forstår hva du sier. Det betyr ikke at vi mister kontroll når vi taler i tunger.

Den norske stat bevilger økonomiske midler til den norske kirke, og dette er noe som kalles for kirkeskatt. Det enkelte trossamfunn kan søke det offentlige om å få utbetalt dette for sine medlemmer. Det vil si for de som ikke lengre er registrert i Den Norske Kirke.

Gudstjenestene våre kan variere noe, ettersom hva som skjer igjennom dem. Gudstjenestene inneholder som regel mye sang og musikk, og starter oftest med det. Deretter har vi som regel noe praktisk informasjon og kollekt. Vi ber også for diverse bønneemner, og dette gjøres gjerne av hele menigheten i fellesskap. Deretter taler en av menighetens pastorer/forkynnere, eller en gjestepredikant. Etter denne prekenen inviterer vi ofte til forbønn, alt ettersom hva Gud leder oss til. Det hender også at vi etter møtet har menighetskaffe, eller annet sosialt samvær.

Vi uttrykker oss på ulike måter i dette livet, og det gjelder både i glede og i sorg. Vi opplever ofte en glede, når vi ser og hører om det herlige og gode som Jesus gjør. Når vi er glade og har det hyggelig så er det naturlig for oss å vise det, både med applaus og opprekte hender (som er et tegn på hengivenhet).

Vi har ingen spesielle tradisjoner eller seremonier, uten at vi feirer påske, pinse og jul. Dette er høytider for oss, som vi samles rundt, og som vi gir noe ekstra oppmerksomhet.

Vi tror at Jesus Kristus er den eneste vei til Gud. Vi tror ikke at de ulike religioner viser oss en vei til Gud, og at disse religionens guder er den sanne Gud. Vi har allikevel stor respekt for det enkelte menneske, og vi setter alltid menneskeverdet i sentrum.

Vi tror at enhver menighet alltid er i forandring, og at dette er noe av menighetens styrke. Vi har derimot ikke forandret vår tro og trosgrunnlag, men opplever at vi formidler enkelte ting annerledes i perioder. Vi som alle andre lærer med tiden, og høster erfaringer ut av dette.

Vi ber for syke mennesker, både i gudstjenestene og ellers i virksomheten. Vi tror helt og holdent på at Gud kan gripe inn å helbrede alle mennesker og sykdommer. Vi er derimot opptatt av å ikke stille diagnoser, og vi friskmelder heller ikke mennesker fra sykdommer. Vi anbefaler aldri at noen slutter med sin medisin, og vi oppmuntrer alltid mennesker til å oppsøke sin lege.

Vi som de fleste frimenigheter tilhører historisk sett, den protestantiske kirke og ikke den katolske kirke. Vi tror derfor som den lutherske kirke at alt er understilt bibelen, både når det gjelder skrifter og læresetninger. Vi tror og handler derfor på det som står i bibelen. Vi tror på Jesus Kristus alene, og vi har ingen ikoner eller helgener. Vi tror at ingenting er mellom oss og Gud, og at vi kan gå direkte til Gud, ved Jesus Kristus. Vi tror at troen frelser og rettferdiggjør oss, og at våre gjerninger ikke kan frelse oss fra noe.

Vi ønsker å fokusere på de mange likhetene som vi har, fremfor de få ulikheter som er tilstede. Det er allikevel tydelig at vi har enkelte ulikheter, og selv om vi velger å fokusere på likhetene, så må vi være klare over hva som skiller oss teologisk.

Vi ønsker og vil gjerne ha samarbeid med alle trossamfunn, og har også relasjoner til de aller fleste. Vi ser på dette som noe meget viktig, siden Guds menighet består av mennesker som tror på Jesus Kristus. Vi inviterer derfor gjerne til fellesmøter, og har gjestepredikanter fra andre trossamfunn og menigheter, også innen den norske kirke.

Vi håper du fant noen svar, men ta gjerne kontakt med oss hvis det er noe mer du lurer på. Vi skal prøve å gi deg et utfyllende og objektivt svar.

 


Til startsiden